Markedsplassen tirsdag

Disse forestillingene og prosjektene blir presentert:

• Holmberg/Barfod. Hudriket

  Hudriket er en deltakende forestilling der elevene inviteres inn i et sanselig univers av lyd, lys, lukt og berøring. I samspill med erfarne berøringskunstnere blir elevene guidet varsomt gjennom en reise i hudens rike der de veksler på å bli berørt og selv være “berørere”.

  Å berøre og å bli berørt er avgjørende for våre liv, men i vårt samfunn tar vi mer på våre smarttelefoner enn vi tar på hverandre. Hva gjør det med oss som mennesker, medmennesker og som fellesskap? Med Hudriket gir vi tid og oppmerksomhet til sanseorganet som mer enn noe annet forbinder oss til verden og hverandre.

  Vi lever i en visuell kultur, og man kunne påstå at vi har blitt blinde av synet vårt. I Hudriket blir elevene utstyrt med “hudbriller”: en tynn øyemaske som gir elevene et annet blikk - det er nå huden som ser. Utstyrt med hudbriller må man reorientere seg i møte med seg selv, hverandre og verket. Maskeringen gir mulighet for å skape utopiske forestillingsrom, og det kan oppleves som å være veldig tilstede i kroppen samtidig som nye bilder dannes i hodet. Slik kan man reise langt, selv med veldig små bevegelser. Ved å la øynene bli en del av huden kan vi kanskje også gi en impuls for et innoverblikk, en indre berøring.

• Øyvind Gravdal.  Marto - brutter er en øde øy
  Marto bærer på en sterk historie han ikke kan formidle med språk. Havet som han elsket, slukte han, spytta han ut igjen og rappa språket hans. Marto forteller, slik vinden synger og havet danser mot oss, underfundig, krevende, men overveldende når du griper det.

  Høsten 2023 kom boken «Hvor er du nå, Marto?» ut på Skauge forlag. Boken er en unik historie om to brødre, en ulykke og om det å leve videre.

  En morgen i 1988 skjer det en fatal feil under et dykker-oppdrag i Kiel. Marto, en 28 år gammel norsk sisteårs-student i geologi, kommer ikke opp. På et tidspunkt må han ha skjønt at noe var galt, for han tar av seg blybeltet. Det er sannsynligvis det siste han rekker å gjøre der nede. Da han til slutt blir dradd opp i båten, er han bevisstløs. Siden den dagen har Marto levd i en slags locked-in tilstand.

  Lillebror Øyvind får også livet snudd på hodet denne dagen. Broren, som han i hele oppveksten har beundret og etter beste evne prøvd å kopiere, er der ikke mer. Eventyreren Marto, han som stadig fant på nye sprell, som alltid skapte liv og røre rundt seg og hadde hodet fullt av ambisjoner og fremtidsplaner, kan ikke lenger kommunisere eller bevege seg. Fra den ene dagen til den andre er rollene byttet om. Nå er det lillebror som må passe på storebror. Være der for ham. Fylle livet hans med opplevelser og aktivitet.

  Til boken har Øyvind Gravdal komponert stemningsfull musikk som han vil fremføre sammen med sine medmusikere. Musikken og samtalen forteller historien om Marto – en historie om brorskap, håp og drømmer. Hva er et liv, hva er verdien på et liv? Hvordan er livet i en rullestol? Kan man også oppnå lykke i en situasjon som Marto's? Stigmatisering? Utenforskap.

• RYA dansekunst. Looking Glass

  Looking Glass er en energisk danseforestilling som stråler av glede, pulserende musikk og fellesskapsfølelse, satt i et rom glitrende av diskokuler. I hjertet av forestillingen ligger kraften i kollektiv skapelse, der profesjonelle dansekunstnere forenes med en stor gruppe ungdommer fra lokalsamfunnet.

  Forestillingen utforsker identitet og hvordan vi tilpasser oss for å passe inn – et tema som er dypt relevant og gjenkjennelig for unge mennesker. Den svarer på spørsmål som står sentralt i min kunstneriske praksis, inkludert publikumsutvikling, brobygging mellom amatører og profesjonelle, fleksibiliteten i samtidsuttrykket og delingen av kunstneriske prosesser. Bærekraft spiller også en viktig rolle i dette prosjektet; vi ønsker ikke bare å presentere en forestilling, men å skape en varig opplevelse som engasjerer publikum og lokalmiljøet gjennom ekstra aktiviteter og meningsfulle forbindelser.

  Inspirasjonen bak Looking Glass inkluderer over 20 diskokuler hentet fra en DJ-venn, som symboliserer refleksjoner, skiftende perspektiver og det å se ting fra ulike vinkler. Disse fragmenterte refleksjonene påvirket bevegelsesmaterialet, noe som gjør forestillingen rik på lag og perspektiver.

  Forestillingen varer i ca. 50 minutter og turnerer med et team på fem personer; fire dansere og en lystekniker.

• Rosenvang teater. Skrubbsår

  Skrubbsår er en autentisk og «deviced» forestilling om vennskap, hemmeligheter og det å tørre å være ærlig når livet kjennes tungt. Vi møter Olav, Matteo og Viktor – tre kompiser som på overflaten er som alle andre, men som hver bærer på noe de holder skjult for de to andre. Den setter søkelys på temaer som ofte ikke får så mye plass i samtalen, men som likevel er høyst aktuelle og relaterbare, særlig for ungdom og unge voksne.
  
  Gjennom to intense dager får vi se hvordan de prøver å skjule det de egentlig føler, og hvordan stillheten rundt problemene gradvis skaper avstand mellom dem. Historien blir fortalt fra hver av guttenes perspektiv, og litt etter litt finner vi ut av hva det er som plager dem, og som setter vennskapet deres på prøve. Til slutt må de ta et oppgjør – både med seg selv og med hverandre.
  
  Forestillingen er både sår og rå, men også varm, gjenkjennelig og humoristisk. I Skrubbsår ser vi hva som kan skje når vi ikke er åpne om det som tynger oss ned i hverdagen, uten å moralisere eller belære. Den viser oss at det å dele det vanskelige kan være første steg mot å ha det bedre – men stiller spørsmål som angår oss alle: hvordan gjør vi det, egentlig? Og finnes det flere måter å gjøre det på?

• Per Jostein Aarsand. Muhammad Ali og jeg - dance like a butterfly

  Fortellerforestillingen handler om kampene ethvert menneske må kjempe for å få "være seg selv".

  Hva er det som definerer oss? Hva sier speilet?  "Faans taper" eller "You are the greatest, i hvertfall like mye verdt som alle andre". Kan vi velge? Hvordan kan Muhammad Alis livshistorie inspirere og gi oss kraft til å møte våre egne utfordringer.

  Under arbeidet med forestillingen fikk fortelleren veiledning av psykoterapeut Astri Hognestad, regissør Kjersti Haugen og dramaturg Janne Rønningen.

  Cassius Marcellus Clay, Jr. vokste opp i sørstatsbyen Louisville i Kentucky på 1940- og 1950 tallet. Jim Crow-lover krevde rasemessig segregering på skoler, sykehus, offentlig transport, restauranter og hoteller. Og fornøyelsesparken rett i ved var forbeholdt barn med lysere hud. Cassius kunne høre dem le når berg og dal-banevognene passerte. Hjemme var hans egen far voldelig, utro og sleit me å få solgt bildene han malte. 

  På tross av en utfordrende oppvekst ble Cassius Clay eller Muhammad Ali, som han etterhvert skulle kalle seg, verdens mest berømte bokser og idrettsutøver. Tre ganger vant han verdensmestertittelen i tungvekstsboksing. Men de tøffeste kampene kjempet han kanskje utenfor ringen. Hele livet var han talsmann for afroamerikaneres rettigheter og verdighet i et rasedelt Amerika. Han konverterte til islam og nektet å delta i Vietnamkrigen, ble dømt som militærnekter og ilagt dom på 5 års fengsel. Han mistet bokselinsensen og ble fattig. Likevel stod han oppreist og nektet å bøye seg. 

  Ingen skulle fortelle ham hva han skulle gjøre eller hvem han skulle være. Han kunne virke arrogant når han ropte: "I am the greatest!"

  "Jeg roper det for alle som ser ut som meg, men ikke tør si det", var svaret.

  Etterhvert sa han det også på vegne av Parkinsons pasienter. Ali ble syk av boksingen, men stod oppreist helt til 2016. President Barack Obama holdt en lang tale i begravelsen og fortalte at Muhammad ali hadde vært et av hans største forbilder.

  Mennesker over hele verden har Muhammad Ali som forbilde. Også fortelleren, som vokste opp på Stovner i Oslo, får kraft og heles av denne historien.

• Redhead productions. FUCK IT - en sjukt norsk forestilling

  “Det er typisk norsk å være god”. Det sa hvert fall Gro Harlem Brundtland i 1992…

  Er det fremdeles slik? Har det noen gang vært slik? Eller er vi en nasjon som, heller enn å føle seg som Oddvar Brå, bør føle seg som staven hans som knakk? I "FUCK IT - en sjukt norsk forestilling" settes den norske folkesjela på prøve. Tradisjon møter samtid, techno møter folkemusikk, og hallingdanseren byr punkern opp til dans, for å ta en nærmere titt på hva det er som faktisk skjer i Norge og verden i dag.

  Handlingen vår starter med punkeren Lisa som føler hun har mista seg selv. Langt nede i den sjuende halvliteren klarer hun å mane frem landsmoderen selv, selveste Gro Harlem Brundtland. Gro vil gjøre med Lisa slik mange politikere selv gjør når det stormer som verst; nemlig å ta seg en tur inn i den norske fjellheimen. Men - slik fjellvettregel nummer 7 sier - dit kan hun ikke gå alene, og Gro «skjenker» derfor Lisa med det norskeste og fineste hun selv kan tenke seg: nemlig den helstøpte, staute hallingdanseren Jon Bugge Mariussen aka "The Perfect Norwegian Guy". Sammen legger det umake paret ut på en ferd som går over høye fjell og dype daler, innom lugubre politikere, drapet på hvalrossen Freya, og ikke minst det skumle oljeeventyret, før de kommer frem til selveste Soria Moria slott - stedet der Lisa, folkesjela, og Norge forhåpentligvis kan finne seg selv. Men, er det egentlig så enkelt? For hva skjer når historiene våre ikke lenger passer inn i Asbjørnsen og Moes samlede verker - tør vi da å skrive nye?

  «FUCK IT - en sjukt norsk forestilling» er en eksplosiv og sjangeroverskridende forestilling som i stor grad handler om identitet - både på et personlig plan, men også på et samfunnsmessig plan. Hvem er vi egentlig her til lands, og i det store og hele, og… hva er det egentlig som skjer i verden i dag?

  I DKS-sammenheng passer denne forestillingen best for elever i 1-3 klasse videregående Skole. I åpne forestillinger anbefales den med en nedre aldersgrense på 14 år.

• Det Andre Teatret. Feil er bra!

  Feil er bra er et verksted hvor man lærer å improvisere og hvordan tilpasse seg i en verden som stadig stiller høye krav og forventninger til ungdommen. Gjennom trygge rammer og lekne aktiviteter oppfordrer vi elevene til å feile masse - med et smil om munnen!

  Er det vanskelig å snakke foran klassen? Vil man gjerne ta mer plass og si hva man mener? Starte samtaler? Eller bare føle seg litt mer trygg på seg selv? Vi vil gi elevene enklere tilgang til sin egen kreativitet og bryte sine begrensninger.

  Underveis i verkstedet arbeider elevene med å tørre å utfordre og presse seg selv mot kanten av sine begrensinger. De jobber også med fantasi og lytting. Dette er metoder som blant annet brukes i teatersport og improvisasjonsteater, men som vi også lærer bort til noen av Norges største bedrifter, bl. a Kvinnelandslaget i fotball.

  Elevene arbeider sammen i par og mindre grupper gjennom hele økten.

• Det Andre Teatret. "Gammel og god": Ønskedrøm

  Den vanlige verden er ikke nødvendigvis kjedelig, den er bare veldig, veldig vanlig. Men, når vi drømmer – våkne eller sovende – kan det være rart, spennende, fantastisk og skummelt, men absolutt ikke vanlig.

  Utøverne får drømmer og ønsker fra publikum i begynnelsen av forestillingen som blir utgangspunkt for korte og lange improviserte historier og situasjoner. Målet er at alle ønskedrømmene skal bli fantastiske! En publikummer får ansvaret for å lydlegge hver scene med en tilfeldig sang fra vår sampler.

  Gjennom å gi liv til barnas drømmer og ta ethvert ønske på alvor med stort engasjement, ønsker vi å inspirere til at publikum selv kan se mulighetene og gleden ønskedrømmene våre gir.

• Bizzara AS. Ankomsten. 
  Med forestillingen «Ankomsten» ønsker vi å ta Shan Taus grafiske roman «Ankomsten» som inspirasjon til å utvikle en familieforestilling uten ord der det sentrale temaet er “innvandring”. Vi ønsker å bruke en fysisk dramaturgi basert på en komikerduo som består av en innvandrer og en innbygger for å utforske dette tema. Vi ønsker også å inkludere de fordommene og følelsene som finnes i samfunnsdebatten ofte knyttet til innvandringen, samnt barns observasjoner og perspektiver om temaet.
   
• Stiftelsen Opprop. Peer og Knappestøperen
  Dette er en popup-forestilling der skuespillerne opptrer i klasserommet på videregående skoler. Anders Sanzén spiller rollen som Knappesøperen og Trim Balaj spiller Peer Gynt. Regissør er Gjermund Mathisen. Forestillingen hadde premiere i mars 2020, og har blitt spilt 23 ganger hittil. 
   
• Hafnor/Erichsen. Never AFK. 

  Never AFK (Away From Keyboard) handler om et ungt menneske som tilbringer mesteparten av tiden sin i dataspillenes magiske verden. Forestillingen undersøker identitet og relasjoner, og de mørke kreftene som eksisterer utenfor og i oss selv. I en visuell og altoppslukende reise bringes debatten om dataspill og avhengighet ut på scenen, og utfordrer synet vårt på hva som egentlig er virkelighet.

  Historien og konseptet er utviklet gjennom intervjuer og workshops med unge mennesker som spiller mye data/TV-spill, og som kjenner på stigma, maktesløshet og frustrasjon over at deres historier ikke blir fortalt. Sammen med spillere og eksperter har vi gjennom et prosessorientert arbeid bygget en historie som belyser hva et menneske kan gå igjennom, både i møte med spillet og med samfunnet utenfor, når livet i stor grad foregår i en digital tilværelse.

• Feil Teater. Ikke en sånn historie. 
  Ikke en sånn historie er en helt ny interaktiv teaterforestilling for ungdom mellom 14 og 18 år, utviklet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Oslo og Kloden teater. Forestillingen spilles i klasserom og tar utgangspunkt i historien om Leo – en elev som gradvis trekkes inn i radikalisering og voldelig ekstremisme via digitale fellesskap. I Ikke en sånn historie inviteres publikum inn i Leos virkelighet for å undersøke hvorfor noen unge dras mot det ekstreme, og hvordan vi som samfunn kan møte dette. Forestillingen bygger på omfattende research og er utviklet i tett samarbeid med fagmiljøer som PST, HL-senteret, Dembra, Justisdepartementet og Stiftelsen 10. august.

  Målet er ikke å gi ferdige svar, men å åpne et trygt rom for refleksjon, dialog og forebygging. 
  Premiere er planlagt til september 2025, med turné i Oslo for 9. trinn gjennom DKS. Forestillingen vises ideelt sett i et klasserom for én klasse av gangen, men kan også spilles i gymsal for opptil fire klasser. Kan spilles to–tre ganger i løpet av en dag. Den har tre utøvere som styrer all teknikk fra scenen. Etter endt forestilling deles det ut et undervisningsopplegg til lærerne om temaet. Opplegget er utviklet i samarbeid med fagpersoner og våre samarbeidspartnere.