Harrison

Du hører navnet bli nevnt flere ganger i det du kommer inn i teatersalen: Harrisons mor, Harrisons far, Harrisons kjæreste, ekskjæreste, tannlege, advokat, bussjåfør, gitarlærer, salsa partner – listen virker å være absurd lang. Du ønskes velkommen og det antydes at også du har en relasjon til denne personen. Du blir vist til setet ditt og blir fortalt at forestillingen er i ferd med å begynne. Men i rekken av scener som følger er faktisk Harrison aldri til stede. Legen hans mister besinnelsen på en nyutdannet sykepleier, vennene hans forbereder en overraskelsesfest for han, en høyreekstrem aktivist vandaliserer kunstutstillingen hans og havner samtidig i kamp med museumsvakten: hver av disse scenene er sterkt preget av hovedpersonens manglende tilstedeværelse.

Harrison er en forestilling uten hovedperson. Eller rettere sagt, en forestilling hvor publikum selv må danne seg et bilde av hovedpersonen basert på de mange og tidvis motstridende informasjonskildene de blir stilt overfor. Med Harrison ønsker the Krumple å utfordre hva vi definerer som sannhet, samt stille spørsmålstegn ved virkelighetsoppfatning, livsvalg og identitet. Forestillingen blander et svært lekent og fysisk teateruttrykk med engelsk tale, og er en co-produksjon med Brageteatret.